Ordet alle prøver å unngå

 

Getty image

Det er et spesielt ord som vi alle prøver å unngå. Et ord som vi kjenner altfor godt. Et ord som er sensasjonalistisk, og som skaper rabalder og støy i offentlige fora. Det er en global trend i journalistikken at en lyshudet person kan som regel ikke omtales som terrorist, med mindre vedkommende er muslim. Vi er blitt fortalt av media at hvis det blir utført en skolemassakre, eller ikke- muslim prøver å bombe en moske, eller krasjer et fly og dreper 149 mennesker. Kan han ikke omtales som terrorist. Det er ikke rom for slik tenkning.
Synsproblemer? Muligens. Mental ustabil? Helt klart. Forstyrret? Kanskje. Men «terrorist»? Nei. Det er kun reservert for en type folk med arabisk klingende navn, mest sannsynlig med muslimsk bakgrunn. Denne personen vil også ha en historie med anti- vestlig retorikk på nettet. Vedkommende er sannsynlig medlem av et internasjonalt terrornettverk, ledet av Al Qaida. Eller påvirket av en «jihadistisk» hatpredikant er langt fra synsing.

Det kommer stadig nye avsløringer om den tyske German Wing-piloten som drepte 149 mennesker. Den 23 år gamle Andreas Lubitz, klarte å stenge sin kollega utenfor cockpiten, og krasjet bevisst inn i de franske alpene. De siste ordene vi hørte var « For Guds skyld, åpne den fordømte døren». Men bortsett fra dette så må vi nok vente med nye detaljer. Vi vet heller ikke om hans motiv. Vi får vente og se. Men en ting er helt klart. Media har bevisst unngått å konkludere med at han er en terrorist. For hvis dette hadde vært en muslim. Hvordan ville nyhetssendingene vært da?

Men det er et unntak med en smule vri. 22.juli 2011 utførte Anders Breiving Brevik den største terroraksjonen i Norges moderne historie. Det var kanskje et vendepunkt for Norge, men ikke minst for resten av verden. Nå kunne andre type folk også bli omtalt som terrorister. Men la oss spole dette tilbake til de få timene etter at denne forferdelige hendelsen inntraff. Vi husker godt hvordan massemediene forhastet med å trekke konklusjoner. Det var muslimene som sto bak ble det hevdet. «Al-Qaida massaker» sto det på forsiden til avisen The Sun. Mediene samlet seg som horder og mimret en allerede etablert narrativ. Dårlig, fordomsfull, men ikke minst innsiktsløs journalistikk av ytterste lag. Sentrale FRP politikere ble nesten tatt på senga, for de hadde gjentatte ganger advart oss mot jihadismen og de negative virkningene fra muslimsk innvandring. Vi var også vitne til hvordan muslimer ble trakassert og jagd ned i gatene. Men la oss slutte med sutringen. Den gang tok mange av de store mediekanalene delvis feil. Feil, fordi det ikke var en muslim som sto bak terrorangrepet. Riktig fordi det var utført en terroraksjon. Denne gangen har mediene trådt veldig varsomt heldigvis.

Det sies at terrorisme er utført av en politisk eller ideologisk drivkraft. Anders Behring Brevik hadde begge elementene inkorporert i manifestet sitt. Breivik ble kalt «ensom ulv», «facistisk taper«, «sint fanatiker«, «ensom korsfarer«. Disse ordene ble brukt og gjenfortalt av den prisbelønte forfatteren Åsne Seierstead i avisen The Guardian. BBC omtalte Breivik som en brutal massemorder, selv ett år etter angrepet. Men ordet terrorist ble svært lite brukt. Det florerer av lignende omtalelser av massemorderen, eller var det terroristen? Forunderlig så hadde vestlige medier store vanskeligheter med å omtale ham som en terrorist. Et rask Google søk i nyhetsseksjonen gjorde heller ingen under. Ordet massemorder på engelsk var nærmest klebret fast med Breivik i de aller største nettavisene.

Det finnes ingen sikker kilde som kan påpeke at den tyske piloten var en terrorist. Og det er lite sannsynlig at han var det. Men kanskje man har lært noe etter 11. september? Det er kanskje ikke lett å anta at en person som krasjer et fly med vilje og tar livet av 149 folk kan være en terrorist. Men i dag så er vi alle tomme for ord. Selv rikskansleren Angela Merkel erkjenner at dette er «helt uforståelig». Andre omtaler dette som et planlagt «selvmord», men som også tok 149 menneskeliv. De fleste har unnlat å bruke ordet terrorist. Det er fordi det er usikkerhet rundt hele hendelsesforløpet. Og det er helt forståelig. Men hvis denne personen hadde en annen bakgrunn. Hadde vi vært like generøse med forhåndsdømming? Hvite massemordere eller terrorister har et privilegium. De blir humanisert. De er mennesker med komplekser. I norske medier opplevde vi en intens debatt. Er Breivik tilregnelig eller utilregnelig? I dette tilfellet så blir piloten Lopitz fremstilt som en person med knuste drømmer, som hadde store smerter og utfordringer. Dette inntrykket blir enda sterkere når vi ser Lopitz i et av de mest sirkulerte bildene på nettet. Han sitter smilende og fredfullt foran San Friscos Golden Bridge under solnedgang.

Getty images

Dette er ikke et argument for og forhaste til en konklusjon. Eller for å anklage ham for å være en terrorist. Kanskje vi aldri får vite hvorfor han tok livet av så mange. Snarere er dette et argument for at alle massemordere burde behandles likt. Uansett religion, etnisitet eller hudfarge. For hvis én person blir fremvist som et komplekst og humant individ, da bør det gjelde alle typer mennesker. For muslimer er ikke de eneste som kan begå en terrorhandling. Og ikke-muslimer er ikke de eneste med historier.

Inspirert av kronikken til Zack Cheney Rice i Mic.com. Teksten er skrevet etter hans samtykke.


  • lol

    word

  • Viking

    word2

  • Ørjan Kvalsvik

    whatdoesitmean.com

  • Kjetil_O

    Dersom det faktisk er slik at annenpiloten med viten og vilje styrtet Germanwings-flyet, kan handlingen samsvare med følgende punkter for terrorisme i henhold definisjonene angitt
    eller referert til i den internasjonale konvensjonen om bekjempelse av finansiering av terrorisme:

    1) Any person commits an offence if he unlawfully and intentionally:

    (b) destroys an aircraft in service or causes damage to such an aircraft which renders it incapable of flight or which is likely to endanger its safety in flight.

    (Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Civil Aviation – https://www1.umn.edu/humanrts/instree/hague1970.html)

    2) Any person commits an offence within the meaning of this Convention if that person by any means, directly or indirectly, unlawfully and wilfully, provides or collects funds with the intention that they should be used or in the knowledge that they are to be used, in full or in part, in order to carry out:

    (b) any other act intended to cause death or serious bodily injury to a civilian, or to any other person not taking an active part in the hostilities in a situation of armed conflict, when the purpose of such act, by its nature or context, is to intimidate a population, or to compel a government or an international organization to do or to abstain from doing any act.

    (International Convention for the Suppression of the Financing of Terrorism –
    http://www.un.org/law/cod/finterr.htm)

    Jeg vil hevde at den vide definisjonen under (1) egentlig er uproblematisk i dette tilfellet da den ikke sier noe om målet med handlingen, hvilket betyr at annenpiloten uten videre kan kalles en terrorist. Det ligger likevel en utfordring i nettopp denne vide definisjonen av begrepet, for hva skiller i så fall en terrorist fra en suicidal massemorder; terrorisme fra selvdrap med massemord som direkte konsekvens av selvdrapet uten noen annen hensikt enn ren ødeleggelse – ren
    nihilisme?

    Det er nok behovet for å skille mellom begrepene i søken etter en forklaring bak den tilsynelatende overlagte flystyrten at merkelappen «terrorist» foreløpig holdes tilbake i media, fordi en slik handling nærmest krever en beveggrunn – enten av patologisk art (den gjeldende) eller i tråd med de mer instrumentelle kriteriene for terror angitt under (2): å skape frykt i
    befolkningen eller presse regjeringer eller internasjonale organisasjoner til å gjøre eller avstå fra å gjøre noe.

    En terrorhandling begått av islamske ekstremister etterfølges omtrent alltid av at en islamsk terrororganisasjon med en uttalt agenda påtar seg ansvaret for handlingen. Dette er det sedvanlige mønsteret publikum er vant til og som tas for gitt når en tilsvarende hendelse
    inntreffer. I fraværet av ansvar er det altså annenpilotens mentale helse som har blitt gjenstand for den primære etterforskningen i denne saken.

    Å kunne akseptere og forholde seg til ingenting er en ekstremt krevende øvelse for intellektet.