Kneblet Ervin Kohn nok en gang ytringsfriheten?

kohn kronikk

faksimile: Aftenposten

Ervin Kohn gir seg ikke med kritikken av rap-duoen Karpe Diem. I en kronikk på aftenposten mente lederen i DMS nok en gang at Karpe Diem måtte trekke tilbake den omdiskuterte teksten i låten «Attitudeproblem». I kronikken oppfordret Kohn denne gangen Karpe Diem til å spille om låten og forandre på den tidligere teksten. Det var en meget alvorlig uttalelse av Kohn som på ingen måte beskyldte rap-duoen for å være anti-semittiske. ”De bare dreit seg ut litt”, for å si det på godt norsk.

For mange vil denne oppfordringen virke rettferdig og ærlig og man skjønner at en folkegruppe blir støtt her, men på en annen side snakker ikke teksten negativt om jøder generelt-men ja, den tar sikte på å kritisere en utvalgt person med jødisk bakgrunn- Den avdøde, tidligere israelske statsministeren, Ariel Sharon. Er det dette Ervin Kohn og det Mosaiske trossamfunnet i bunn og grunn reagerer på? At Kohn & co reagerer slik de gjør ut ifra teksten til rap-duoen, gir oss grunn til oppfatte situasjonen slik.

Mer interessant er det at Kohn ønsker at Karpe Diem skal spille inn låten på nytt. Dette er nok et eksempel på at ytringsfriheten har strengere rammer enn hva man ofte ønsker å gi inntrykk for. Selv der Karpe Diem har forklart seg rundt meningen med sangen. Det spiller da liten rolle at en ung artikkelforfatter med jødisk bakgrunn heller ikke oppfatter sangen som krenkende mot jøder. Hvilke jøder har mest rett til å bli hørt i denne saken?

Magdi fra rap-duoen har også tidligere åpent kritisert Israels tidligere statsminister. Denne kritikken ser ut for de fleste å gå i glemmeboka. Kan de få strofene som det har blitt så mye oppstyr rundt sammenlignes med det å prøve å sabotere de norske jøders kamp om definisjonsmakt? Rap er en lyrisk kunstform der det til tider handler om å lese mellom linjene. Derfor må man også til tider tolke lyrikkene i riktig kontekst. I denne sammenhengen blir det derimot litt å ta i da en prøver å vanskeliggjøre betydningen av Karpe Diems tekst. På mange måter begynner sensur-forsøket til Kohn & co å slå sprekker.

IKKE FØRSTE GANG YTRINGSFRIHETEN BLIR INNSKRENKET 

Under solidaritetsmarkeringen som ble holdt i Oslo foran stortinget i forbindelse med Charlie Hebdo-drapene ga Thee Yezen Al Ubeyde inntrykk for stor misnøye under hans appell. Der sa han blant annet: «Hvor var Charlie i dag da min ytringsfrihet ble krenket i Norge når min appellant ble fjernet fra listen»

Thee Yezen snakket senere med Dagbladet og aftenposten. Det viste seg at en av Thee Yezens tale-gjest ble nektet å holde appell og ble fjernet fra listen av medarrangøren, Ervin Kohn. Sistnevnte uttalte seg da på vegne av Anti-rasistisk senter og sa at de var ansvarlige for at det aldri ble noe tale fra tale-gjesten. Kohn uttalte at de nektet å dele talerstol med denne personen. Begrunnelsen Kohn kom med var at appellanten hadde forbindelser og/eller var i kretsen rundt gruppen Profetens Ummah. Kohn mente forøvrig også at apellanten ikke direkte var en del av PU-gruppa, men at han var en del av kretsen rundt.

Appellanten det er snakk om er en journalist ved navn Qasim Ali. Han har blitt intervjuet en rekke ganger i riksmedia også i forbindelse med apell-nektelsen. Mest er han kjent for sin dekning av ekstremist-miljøet i Norge. Å hevde at han er en del av miljøet han dekker blir for svakt og en meget drøy påstand å komme med. Særlig med tanke på at Qasim Ali er en offentlig person. Man kan undre hva Kohn og Anti-rasistisk senter fryktet da de nektet å la han å ytre seg på minnemarkeringen. Faktum er at Kohns ønske om at Karpe Diem trekker sin låt ikke er første gangen han har nekten noen å ytre seg på veldig tynt grunnlag.

KRITIKK MOT TIDLIGER STATSMINISTER Rap-artisten Magdi har selv forklart at kritikken var rettet mot Ariel Sharon og ikke jøder generelt. Det er derfor viktig å minne verden hvem Sharon var og hvordan han opptrådte i forhold til det palestinske folket. Kanskje folk flest vil forstå hvorfor en åpen antirasist som Magdi(noe som også Kohn har bekreftet i sin kronikk), kritiserer Sharon åpent.

I 2003 da alle øyner var rettet mot Irak og Saddam Hussein, fryktet mange at Sharon skulle sette i gang en ny masse-deportasjon av det palestinske folket.
Sharon var også den som sørget for å få inn Moledet-partiet inn i regjering. Sistnevnte parti snakket åpent om å deportere alle palestinere fra vestbredden over elven til Jordan.

For å si det mildt beordret Sharon blant annet massearrestasjoner og sto for Yassir Arafats fengsling. Arafat var kanskje det eneste sekulære håpet som vesten hadde i det palestinske folket. Det interessante og kanskje mer vesentlige spørsmålet her er om Kohn støtter Israels regjering den tiden Ariel Sharon var statsminister?

Vi må derfor klare å sette en sterkere skille mellom Israel-kritikk og Jødehat. Dette er to helt forskjellige ting. Magdi er ikke akkurat alene om å kritisere den israelske statens behandling av palestinere. Både FN, EU og menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International har vært svært kritiske til Israels behandling av det palestinske folket. Det er også viktig å presisere at det er uakseptabelt å hate jøder kun for deres jødiske opphav. Jeg skal ikke legge skjul på at det forekommer jødehat både i Norge og i resten av verden, men av de 1300 jødene som er bor i Norge,  er det veldig få av dem som blir forbundet med noe annet enn etnisk norske. De er ikke akkurat den mest utsatte gruppen, med mindre man ønsker å promotere et narrativ der alle muslimer ønsker å kvitte seg med alle jøder.

Da dette er sagt må vi ikke glemme at muslimer i Norge har stilt opp for norske-jøder da de minst forventet det,  ved fredsringen rundt synagogen. Ervin Kohn har også vist solidaritet mot muslimer og har flere muslimske kollegaer, blant annet tidligere statsministerkandidat Shoiab Sultan. Her ser det forøvrig ut som Kohn mangler evnen til å vise solidaritet mot de som er uenige med den israelske statens behandling av det palestinske folket. Dette sier jeg på bakgrunn av Magdis tekst og tidligere uttalelser der den tidligere israelske statsministeren Ariel Sharon får svi mer enn noe annet.

IKKE FØRSTE GANG NORDISKE RAPPERE HAR VÆRT PÅ DEN POLITISKE FRONTEN

I 1999 lagde den svenske rap-artisten Ken Ring store overskrifter med sangen spreng regjeringen. Sangen oppfordret til å sprenge den svenske regjeringen, storme slottsplassen i Stockholm og voldta kronprinsesse Madelein. Selv om sangen bidro til mer konsertbråk enn overtakelse av regjeringen, svarte EMI (Ken Rings daværende plateselskap) med å sparke rapperen. Ken fikk også karantene fra å opptre i noen offentlige arrangementer i Sverige. Noe som resulterte i at rapperen begynte et tett samarbeid med norske rap-guruen Tommy Tee. Ken Rings vokste opp i et av Stochholms forsteder. Musikken hans appellerte til en stor del av sveriges minoritetsungdom. Dette gjorde at han virket som en mørk trussel mot svenske verdier, selv om han opprinnelig er halv svensk. I en tid da debatten om ytringsfrihet ikke var på dagsorden ble den svenske rapperens politiske meninger grunnen til et stort tilbakeslag i hans artistkarriere.

Vi skulle ikke ikke vente lenge før en lignende episode skjedde her i Norge. Gatas Parlament som er kjent for å være en gruppe med klare politiske meninger, entret Norwegian Hood festivalen i slutten av år 2000. Blant publikum var også kronprins Haakon som også var en rap-entusiast i sine yngre dager. Lite forventet arrangørene at kronprinsen skulle bli offer for verbal hetsing midt under opptredenen til Gatas Parlament. Rap-gruppa skrek ut: «Fuck Kronprinsen og til helvete med Monarkiet». Kronprinsen forlot stedet og arrangørene måtte bare beklage ved å ta avstand fra ytringene til Gatas Parlament. Hendelsen ble fanget opp av norsk media, men Gatas Parlament som gruppe møtte lite eller ingen konsekvenser, selv etter en så direkte fornærmelse mot den norske Kongefamilien. Samme gruppe har også spilt inn en musikkvideo (en anti-amerikansk dans) der de brenner det Amerikanske flagget og en innleid hitman dreper daværende president Georg W. Bush. Heller ikke her har de møtt noen form for konsekvenser for sine politiske synspunkter.

YTRINGSFRIHETENS GRENSER

Kanskje reaksjonene hadde vært annerledes om de samme ordene hadde blitt sagt av noen av samtidens rap-grupper med minoritetsbakgrunn eller kanskje ikke. Det kan hende at hele debatten om ytringsfrihet tok en annen retning da religion ble et sentralt tema bare året etter Gatas Parlament hendelsen. Det er nettopp et slikt religiøst/politisk argument som blir brukt av Kohn for å angripe ytringsfriheten til Karpe Diem. De på en annen side hevder selv at teksten deres snakker om individet, uavhengig av religiøs/etnisk bakgrunn. Det kan det virke som det handler om en religiøs gruppes ønske om å markere sin makt. En eksklusiv makt til bestemme når og hvor de som en religiøs-gruppe kan bli nevnt.

Ervin Kohn har også tidligere uttalt at etter Charlie Hebdo-angrepet i Paris ville debatten om ytringsfriheten bli enda vanskeligere å føre. Han gjør ikke debatten akkurat noe lettere nå ved å angripe rap-duoens rett til å uttale seg politisk. Selv om Kohn er uenig i deres politiske ståsted er det litt usaklig å kreve at låten skal bli spilt om igjen med at annet rime-ord. Det hadde vært spennende å se hvilket ord som hadde erstattet jøde og likevel gjort at sangen beholdt samme mening. Kanskje løve? Da hadde vi helt sikkert fått en reaksjon fra en eller annen dyrevern-gruppe som mente at teksten ga uttrykk for dyreplageri. Nei Kohn & Co, vi må klare å skille mellom Israel-kritikk og jødehat.