Kronikk: «Jeg er ingen helgen – men heller ingen jævel»

download
Først og fremst vil jeg takke alle som stemte meg frem som Osloborger 2015. Denne prisen er ikke min, den tilhører nattevaktene som stod på utrettelig foran PU på Tøyen og vanlige folk som stilte opp på kort varsel med mat, drikke, klær og pledd. Sammen sørget vi for at flyktningene fikk en varm velkomst på en tid på døgnet hvor de fleste sov. Vi startet vårt vakthold fra kl. 19 til rundt kl. 03 hver dag. I 87 dager samlet de frivillige seg. Det var frivillige med all slags bakgrunn. De som kom første gang, kunne ikke slutte å komme tilbake igjen. Situasjonene utenfor PU gjorde et sterkt inntrykk. Innsatsen som nattvaktene på Tøyen gjorde var med på å skape forandringer for flyktningene i Norge, noe jeg er veldig stolt av. Det er nettopp det jeg fikk prisen for, og kun det! Det var en anerkjennelse av vårt arbeid med flyktningene, og det var en pris som er velfortjent. Det var også en anerkjennelse for meg, at jeg som en ung mann har utviklet meg til noe bedre og kjempet imot en fortid og for en bedre fremtid for meg selv og mine barn.

Tittelen har også kostet meg søvnløse netter og en stressende hverdag. Det førte til at jeg vantro måtte sitte og se på at høyst private opplysninger om meg som ikke hadde noen ting å gjøre med prisen og arbeidet jeg gjorde ble uttømt i medier. Mange vil kanskje mene at min fortid har innhentet meg på den styggeste måten. Jeg har i diverse fora, som i sosiale og tradisjonelle medier, og selv i direkte møte med folk denne uken, merket at Osloborgere ikke bare er inkluderende, rause og tilgivende. Kanskje har jeg meg selv å skylde. Kanskje jeg har vært uklar i å forklare meg selv godt nok. I dette innlegget vil jeg prøve å forklare meg selv, min fortid, de hendelsene hvor jeg har krenket andre, og de gangene jeg har slitt med å ordlegge det jeg mener.

Som minoritetsungdom fra Groruddalen har jeg flere ganger i livet mitt blitt utsatt for fordommer og utstøtelse. Som ung var jeg usikker, og hadde et behov for å bevise overfor andre at jeg var kul og veldig sterk, påvirket av amerikanske actionfilmer. Et bildet av meg har gått sin rundgang på sosiale medier, der jeg poserer med våpen. Bildet ble tatt på ferie i Pakistan for fem år siden, der samtlige hushold har lovlige våpen. På ungdommelig vis prøver jeg å posere som Al Pacino. Hadde dette bildet blitt sett på for fem år siden ville den kanskje ikke vekke oppmerksomhet. I dag blir jeg satt i bås som ekstremist og hardbarka kriminell, noe jeg absolutt ikke er. Kanskje har jeg glemt, at vi muslimske menn ydmykt må bøye oss for de sterotypiene vi hele tiden blir utsatt for?

Jeg har vært åpen om min fortid og sagt at det er noe jeg ikke er stolt over. Jeg har vist at jeg har forandret meg ved å vende ryggen til kriminalitet. Etter å ha forklart meg om dette, ønsker også jeg å stille noen spørsmål til det norske folket, samfunnet og mediene. Er det slik at vi som samfunn skal vende ryggen til og utstøte folk som har kommet ut av et kriminelt miljø? Det er i alle fall det som har skjedd med meg den siste uka. Istedenfor å se det gode og løfte frem at selv folk som har vært på den andre siden av loven kan vende tilbake på rett spor, ble jeg sablet ned i grøfta. Er det ikke plass til at man kan skjerpe seg i samfunnet vårt? Er det meningen at alle skal være født perfekte og vokse opp i perfekte omgivelser? Vi som medmennesker må også være åpne for å tilgi, og gi rom for forklaring dersom det er noen misforståelser.

Meninger om homofili

Ifølge Kristendommen, Jødedommen og Islam er homofili en synd. Synd er et teologisk konsept som er relatert til den religiøse ideen om straff og belønning i livet etter døden, der Gud skal dømme menneskene.

Jeg bryr meg ikke hva folk gjør, eller hvem de elsker. Det er opp til dem, og jeg har ikke noe rett til å dømme andre mennesker. Jeg har mange gode venner med en annen seksuell legning enn det tradisjonelle, og vi har også snakket sammen de siste dagene, som nettopp gode venner. For meg er det viktigste at folk har friheten til å velge. Frihet til å velge eller ikke velge livspartner, retten til å bestemme over sin egen kropp og seksualitet, retten til å tro eller falle fra tro, retten til å kle på seg eller kle av seg.

Jeg har ikke prøvd å sammenligne homofile med drapsmenn. Jeg har kun brukt analogi for å forklare og beskrive at det å være vennligsinnet ovenfor andre ikke nødvendigvis betyr at man godtar alt de gjør. Men så har jeg gang på gang sagt at jeg respekterer alle mennesker uansett hvilken bakgrunn og legning de har, og det er nettopp det islam også lærer meg. Den siste setningen i den nå bredt sirkulerte statusoppdateringen min tidligere i år poengterte nettopp dette, at man skal ha respekt for alle mennesker.

Fremstilt som kvinnehater

Vårt samarbeid med gruppen Refugees Welcome To Norway (RWTN) har ikke vært en dans på roser. Jeg tok bilder og videoer av flyktninger som måtte sove utenfor PU i kulden. Jeg postet dette på deres facebook-side, slik at folk kunne se hvor ille situasjonen er, og deretter bidra med å hjelpe dem. RWTN var redde for at deres samarbeid med PU kan bli påvirket av dette, og dermed slettet innholdet gang på gang. Men samtidig var de villige til å hjelpe oss med klær og pledd «under bordet», dette synes vi ikke var noe særlig. Enhver som har erfaring med frivillig arbeid og/eller ledelse vet at samarbeidsklima kan påvirkes hvis ikke alle parter er enige om måten man skal jobbe på. Vårt arbeid var intet unntak. Og jeg har hatt opphetede diskusjoner både med kvinner og menn under arbeidet vårt. Noen av disse kvinnene har da tolket min frustrasjon som at jeg har vært ufin i tonen med dem fordi de er kvinner.  Selv i styret til RWTN oppstod det konflikter og en av kvinnene trakk seg. Betyr det da at det var kvinneundertrykkende holdninger i styret? Tilbake sitter jeg og lurer på om kortet «kvinneundertrykkende muslimsk mann» blir brukt, kun fordi jeg har hatt noen opphetede diskusjoner med noen kvinner? Geir Kåre Sandsleth som også var med nattevaktene skriver meget treffende i sin tekst i Aftenposten:

«Det som kanskje er vanskelig å skjønne er at veldig mange av oss frivillige opplevde en virkelig unntakssituasjon, en akutt nødssituasjon og langt på vei ga oss selv en nødrett til å gå lenger enn hva vi ellers gjorde for å få tilgang til ressurser, for å få til endringer slik at flyktningene skulle få en bedre situasjon. I kampens hete ble ting gjort, sagt og skrevet som ikke står seg godt i ettertid. Og antagelig ble noen såret og vonbroten i den prosessen…».

Samtidig har jeg blitt kritisert for ufin ordbruk av Shabana Rehman mot henne selv. Jeg innrømmer at jeg har vært ufin mot henne og har beklaget dette ovenfor henne lenge før jeg fikk prisen. Jeg forsto allerede da at mitt ordbruk var feil. Jeg vil også benytte muligheten til å beklage ovenfor de jeg har såret, krenket eller fornærmet. Jeg har ønsket å gjøre godt, og jeg ønsker å gjøre det enda bedre, men for det trenger jeg at Oslo viser at de er villig til å tilgi, inkludere og være åpen for at min annerledeshet ikke er farlig eller skadelig, men kun min frihet og rett.

Støtter ikke terror

Angrepet på Charlie Hebdo var brutalt og ekstremt. Jeg har verken støttet det terrorangrepet eller oppfordret andre til terror. Enhver oppegående person forstår at mobbing og krenkelse kan gi næring til ekstreme krefter. Og det er nettopp det jeg prøvde å si. Folk reagerer forskjellig på mobbing og trakassering. La oss først bli enige om at stygge karikaturtegninger av en person du elsker veldig høyt og har som et forbilde er veldig provoserende og sårende. Skal vi bekjempe ekstremisme er vi nødt til å sette krenkende ytringer på dagsorden. La meg forklare dette med et eksempel fra vår hverdag: Dersom en medelev hadde tegnet stygge og provoserende tegninger av din mor eller far, og spredt det til alle på skolen, og ledelsen forsvarte din medelevs rett til å krenke dine foreldre, fordi skolen har ytringsfrihet, ville vi ha godtatt det? Eller ville vi sett på det som grov mobbing og krenkelse, og stilt mobberen til ansvar for dens handlinger? Barn som blir mobbet kan isolere seg, få lavere selvtillit, eller senere i livet ta hevn på en eller annen måte, mens for noen kan det ha alvorlige konsekvenser i form av selvmord. Dette er harde fakta som vi som medmennesker må innse. Vi må ta problemet fra røttene for å få bukt med dette ekstremisme-viruset som får næring blant annet av slike ekstreme og mobbende ytringer og diverse ekstreme ideologier.

Jeg vet at dette kanskje ikke er et populært tema å ta opp dette. Spesielt ettersom det hele dessverre endte opp i massedrap på journalistene. Det å drepe er verre enn det å tegne. La det være klart. Men om man klarer å sette ting sammen, forklare, finne årsaksammenhenger, betyr det at man forsvarer terrorangrepet?

Om 9/11

Når jeg stiller meg kritisk til terrorangrepene i USA, er det ikke fordi jeg med en absolutt sannhet tror at det er amerikanske myndigheter som står bak. Jeg har på lik linje som nyhetskanaler, og enkeltindivider retten og friheten til å tenke kritisk! Selv NRK publiserte en sak i 2009 hvor de siterte den amerikanske professoren David Ray Griffin om at World Trade Center ble sprengt. At muslimer kapret flyene «er en myte» sa Griffin, som også foreleste på NTNU i Trondheim i 2009. I tillegg sier Niels Harrit, kjemiker ved Universitetet i København, at WTC bygningene ble sprengt. Michael More belyser også dette i sin verdenskjente dokumentar «Fahrenheit /11», som også ble vist på norske kinoer. Dette er altså ikke radikale muslimer fra gata som sprer konspirasjonsteorier. Dette er mennesker som liker å stille spørsmål.

Feil fremstilling

978x (1)

Jeg har møtt folk med forskjellige bakgrunn, seksuell legning, tro og verdisyn. Og den viktigste leksen jeg har tatt med meg er at vi mennesker er i bunn og grunn helt like. Vi ønsker respekt, verdighet og frihet, akkurat som flyktningene på Tøyen. Men storsamfunnet og norske medier må gjerne stille seg spørsmålet hvilken verdighet og respekt de har vist for min ytringsfrihet? Da jeg stilte hos Dagsnytt 18 hos NRK ble jeg konfrontert av Fredrik Solvang ang. statusoppdateringen min om homofili. Han leste den opp innledningsvis men ignorerte bevisst å lese opp siste setning. Der stod det: «Ja vi skal respektere alle mennesker men vi kan ikke respektere deres handlinger». Dette var en avsluttende og konkluderende del. Hvorfor var det ikke i Solvangs interesse å lese opp hele statusoppdateringen for å vise frem en helhet?

De samme journalistene som skrev om meg dag og natt sitter pinlig stille når Tord Dale stiller spørsmålet: «Hvor var dere i 2009, da noen av oss kjempet for felles ekteskapslov? Den gang holdt vår nåværende inkluderingsminister, Sylvi Listhaug, en tale hvor hun var stolt av å være for et lovverk som diskriminerte homofile. Nylig i år har Frp-politiker Jarl Meland hetset både muslimer, homofile og politiet:

«Den dagen det smeller, er det mange som vil gi denne svikeren en rask kule. Vi skjøt Quisling, og denne er ikke bedre».

«Drit i politiet. De har blitt en dårlig vits. Hevn på egen hånd er langt bedre.»

Hvorfor var ikke hans holdninger ekstreme nok for Fabian Stang, og hvorfor forlanger han en unnskyldning av meg i en enda sterkere grad enn Meland? Når majoritetssamfunnet fortsatt stiller seg utenforstående til hvorfor minoritetsmenn er så sinna og oppgitt, skjønner dere ikke at det er nettopp slik urettferdighet som skaper utenforskap? Det er nettopp slikt som skaper skiller.

Jeg synes det er tragisk at riksdekkende avis som Aftenposten synker meg ned i søla! Den ene dagen gir de meg prisen for det arbeidet jeg og Nattevaktene har gjort, og dagen etter begynner de med heksejakt på min fortid. Jeg var verken en offentlig person eller en samfunnsdebattant. Aftenposten trakk frem mitt rulleblad uten å tenke på hva slags konsekvenser det kan ha for min fremtid og mine sjanser i arbeidsmarkedet. Deretter ble jeg fremstilt som en ekstremist og kvinneundertrykker av alle medier. Nå står jeg uten arbeid og blir uglesett i det norske samfunnet. Må nok si at Osloborger prisen har kostet meg en del! Først gjør mediehuset en dårlig jobb, og så skal de brette ut mitt privatliv. Jeg håper at Osloborgere kan legge mer vekt på mine handlinger, enn alt det andre som jeg feilaktig fremstilles som.

 

Jøderhater

Som om dette ikke var nok, blir jeg også beskyldt for å være jødehater. Jeg har all verdens respekt for jøder. I Koranen er vi befalt til ikke å dømme folk bare fordi de tilhører en bestemt rase eller religion.

Profeten Muhammed (fvmh) sa “All mankind is from Adam and Eve, an Arab has no superiority over a non-Arab nor a non-Arab has any superiority over an Arab; also a white has no superiority over a black, nor a black has any superiority over a white- except by piety and good action”.

Rikspakistaneren Abid Raja uttalte engang at unge pakistanske menn får jødehat med morsmelka. Blant de mange nett-trollene blir han ansett som en sannhetsvitne. Som om han er en som virkelig vet hvordan vi pakistanere lever, og som bringer dette ut for norsk offentlighet der alle andre enn han selv er hemmelighetsfulle og ikke er ærlige nok til å si hvem de egentlig er. I tillegg tar han seg nå friheten til å si at han “på vegne av minoritetsbefolkningen” ber om at prisen skal trekkes tilbake. Abid Raja representerer ingen andre enn seg selv. Om jeg skal dømme etter min observasjon av Rajas anseelse blant minoritetsbefolkningen nyter han ingen respekt på grunn av den generaliseringen og hatske retorikken han ofte kommer med. Vi lever i et mangfoldig samfunn der støtteerklæringer og sympatier går på tvers av etniske skillelinjer. At man derfor påbroper seg å være representant for enn guppe med minoriteter er derfor merkelig.

Ser mot fremtiden

Jeg har gjort et oppgjør med min fortid, og nekter å være en samfunnstaper. Det har jeg bevist gjennom ulik frivillig arbeid. Det er ikke først under flyktningskrisen jeg ble aktiv i samfunnet. I det siste året har jeg prøvd å gi noe tilbake til samfunnet vårt. Jeg har vært med å arrangere fakkeltog mot terrorisme der Børge Brende var en av appellantene. Jeg var ansvarlig for vakthold under Fredsringen. Jeg har også arrangert flere kakesalg, vært bøssebærer for ulike prosjekter i U-land, og nylig har jeg vært i Lesvos for å hjelpe flyktninger. Men dessverre, så var dette ikke like interessant som min fortid eller mine tidligere uttalelser. Arbeidet med flyktningene har gjort en betydelig inntrykk på meg, jeg har fått håp på menneskeheten, og sett mennesker streve etter å få et varm måltid, klær og tak over hodet. Jeg har forstått at det å stigmatisere, generalisere og sette mennesker mot hverandre betyr ingenting når det kommer til å hjelpe mennesker i nød. Jeg er takknemlig ovenfor disse flyktningene fordi de har gitt meg forståelse av menneskeheten. De har rørt meg. Jeg fortsetter med ønske og ambisjoner om å bevise meg som en verdig Osloborger i fremtiden.

 

Kronikken reflekterer skribentes egne meninger og deles ikke nødvendigvis av dagsposten.no

 


  • Elisabeth Jensen

    En mer ærlig og reflektert mann skal man lete lenge etter. Nå burde det være klinkende klart for de fleste hva han mener.

  • Abida Akhtar

    Raja er en forbilde for andre unge tolkuturelle,han har vist at en kan endre holdninger og fremme positive budskap.Han fortjente oslo borger prisen også fordi han har jobbet seg i hjel dag og natt og stått på med å hjelpe flytninger.Jeg håper at vi ser mer av han og at kan bli et forbilde for andre unge tokulturelle som kan se den jobben han har gjort .
    Han viser også at det trengs sånne som han som gir alt av seg

  • Elias

    Denne kronikken her bør du sende til samtlige av de store mediene og gjøre ditt ytterste for å spre den på sosiale medier. Oppfordrer alle andre til å gjøre det samme, slik at folk flest får med seg dette.

    For dette var ikke kun utelukkende bra skrevet; men her redegjør du for dine synspunkter, verdier og holdninger på en spektakulært måte. Dette går rett i kontrast til hvordan du faktisk har blitt fremstilt som i norske riksmedier og på sosiale medier generelt.

    Spre ordet videre!

  • Espen Wettre

    Jeg respekterer alle mennesker, og har ikke noe i mot homofile, men jeg elsker en gud som fordømmer homofile.
    Ja, man kan kanskje både være for og i mot på samme tid?
    I så fall bør det ikke komme som noen overraskelse at det blir misforståelser.

  • rosinen

    «Selv NRK publiserte en sak i 2009 hvor de siterte den amerikanske professoren—»
    Ja, når selveste NRK sier det, da må det være sant…..