IS kan ikke bombes vekk

Skrevet av Thee Yezen Al- Obaide.
Skribent og samfunnsdebattant.

Teksten ble først publisert på Klassekampens papirutgave 20. November.

The yezzeen
20. november
hadde Aslak Nore kronikken «Fredsnasjon i terrorens tid» på trykk i VG. Ja, vi lever i terrorens tid, men vi er ingen fredsnasjon. Vi er krigens nasjon. Bare vend blikket mot hva Norge er med på i Irak. Nore trekker inn «selvforsvar»-argumentet og viser til USA som eksempel på hvordan man skal løse et problem. Han omtaler USAs kriger i Irak og Afghanistan som mislykkede og fiaskoer, dette er en stor underdrivelse, krigene er mye mer enn det. For irakere og afghanere er de katastrofer og overgrep mot menneskeheten. Disse krigene har tatt livet av flere hundre tusen mennesker, og de har ført oss inn i den sitasjonen vi er i nå. ISIL bruker disse krigene til å tegne et falskt virkelighetsbilde, at «Vesten er i krig mot islam» . Videre skriver Nore «Mange irakere spør ikke hvorfor amerikanerne bomber IS, men hvorfor de ikke bomber mer». Hvilke er det Nore snakker om? De som bor rundt omkring i verden og aner fred og ingen fare, eller irakere som bor der bombene faller? I irak intervjuet jeg mange, ofre for IS, Militsene men også ofre for bombing Ali på 7 år var en av dem. Han ble truffet da usa bombet et sykehus ikke så langt unna der han bor mens han lekte. Tror Nore at Ali sier « bomb mer»?

Ali er 7 år gammel. Han mistet hånda si etter den vestlige koalisjonens bombetokt. Foto : The  Yezen Al obaide. Erbil, den kurdiske delen av Irak

Ali er 7 år gammel. Han mistet hånda si etter den vestlige koalisjonens bombetokt. Foto : The Yezen Al obaide. Erbil, den kurdiske delen av Irak. April 2015

Å bombe fra lufta uten en videre plan har ikke fungert, det har i verste fall gjort vondt verre. Den tyske journalisten Jürgen Todenhöfer, som oppholdt seg i IS-kontrollerte områder i desember 2014, fortalte at IS ser ut til å ha sterk oppslutning i områdene de kontrollerer. Han fortalte at IS støttes av «en nesten ekstatisk entusiasme jeg aldri har støtt på i noen annen krigssone». Millionbyen Mosul kontrolleres av rundt 5000 spredte krigere, som ikke kan drepes med bombing uten at hele byen legges i ruiner. «For hver bombe som dreper en sivil, øker antallet terrorister,» sier han. «De eneste som kan stoppe dem nå er de moderate irakiske sunniene». Så hvordan kan vi unngå at det avles flere terrorister og samtidig oppmuntre sunniene til å kjempe mot ISIL? Vi må vinne deres hjerter. ISIL bruker bombingen aktivt i sin rekruttering lokalt og globalt. Når amerikanske fly bomber uskyldige sivile oppstår mange spørsmål, blant annet om trygghet og beskyttelse. Alle disse spørsmålene blir besvart av ISIL: «De bomber dere fordi dere er muslimer». Eller: «de bomber dere fordi dere er innbyggere av Dawla», altså den islamske staten. De kan også forklare hvorfor vesten vil fjerne ISIL: Fordi de er en såkalt «islamsk stat» som vil «beskytte muslimer fra Vestens overgrep» De har også et annet argument, som er viktige for sunnimuslimer, nemlig alliansen mellom Bagdad og Vesten. For den arabiske sunniminoriteten er sjiamilitsene verre enn ISIL.

Irakisk barn

Foto : The Yezen Al Obaide April 2015. Erbil. Irak

Da jeg var i Irak tidligere i år hørte jeg sunni-arabere ofte si «heller ti tusen ISIL-soldater enn en fra den ekstremistiske regjeringen i Bagdad», dette tross for alt de vet om ISILs brutalitet. Da kan man lure på hva de har blitt utsatt for som får dem til å si dette. Etter okkupasjonen av Irak 2003 brøt det ut en brutal og dypt sekterisk krig mellom sunni- og sjiairakere der begge parter begikk grove krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen. Likevel oppnådde irakerne fred og ble kvitt dødsskvadronene som herjet. Da USA trakk seg ut i august 2010 ble sitasjonen for sunniene forverret igjen, de kunne igjen fortelle om forfølgelse og diskriminering . Sunni-arabere under Nouri Almaliki led en forferdelig skjebne. I elleve år ble de utsatt for kidnapping, utpressing og massakre. Udentifiserbare lik dukket stadig vekk opp, uten at verden løftet en finger.

I 2012 begynte sunniarabere en fredelig protest mot dette. Al-Maliki svarte med å anklage demonstrantene for å huse sovende terrorceller og slo hardt ned på protestene. Fredelige demonstranter ble drept, hele den sunniarabiske provinsen ble satt i brann. Under et raid i Hawija drepte den irakiske hæren 250 demonstranter. Samtidig utsatte sjiamilitser med tilknytning til Iran lokalbefolkningen for horrible krigsforbrytelser, ifølge Amnesty og Human Rights Watch. ISIL utnyttet sitasjonen og invaderte Irak under parolen «vi er her for å beskytte dere». På noen få timer klarte de å okkupere store sunniområder uten merkbar motstand fra lokalbefolkningen. I enkelte sunnilandsbyer ble ISIL-soldater tatt imot som frihetskjempere. Kort tid etter viste ISIL sitt sanne ansikt og lokalbefolkningen ble kjent med den «ekte ISIL». Likevel velger de ISIL fremfor sijamilitser og regjeringsstyrker. Hvis man spør sunni-irakere om å beskrive den irakiske hæren med et ord, ville de svare «voldtektsmenn, drapsmenn, barbarer, mordere». Og disse er vi allierte med? I et forsøk på å hjelpe, overså vi at vi allierte oss med dem som er årsaken til at ISIL okkuperte Irak. Hvorfor skal sunniaraberne bekjempe ISIL når de vet at alternativet er verre? Vi har i tillegg sendt norske soldater til Bagdad. Har vi tenkt over hvordan vi fremstiller oss selv? Vi bekrefter indirekte overfor sunnimuslimer ISILs propaganda. Jeg mener ikke at vesten driver en skjult krig, men dessverre kan våre handlinger tolkes slik, og ISIL bruker dette til sin fordel. Vi må vinne sunniene til vår side. Talsmannen for sunniklanene, Ali Hatem Suleiman, uttalte i januar i år at sunnimuslimer ikke vil ta til våpen før det foreligger garantier for deres sikkerhet.

Hva kan vi gjøre med det? Vi må vinne tilliten til sunniaraberne, en mistillit vi dessverre er medskyldige i. Vinn deres hjerter, gi dem tilbake det Bagdad tok fra dem. Gi dem deres verdighet tilbake. Press på Bagdad offentlig slik at det når dem og de ser at vi bryr oss. Gi dem en stemme, våpen og jeg kan garantere at de vinner, det har de gjort før og de kan gjøre det igjen. Jeg er derfra, jeg kjenner dem.