Hvor høyt må vi rope?

Getty images

Marit Kiste skrev nylig et svar til Sania Ahmed på NRK ytring vedrørende terroren i Paris. I denne kronikken blir det til dels gode initiativet til Sania Ahmed » Min Gud er kjærlig» regelrett bombardert om jeg får lov å bruke et slik språk i denne sammenhengen. Det som forundrer meg mest er hvordan liberale holdninger kan forandre seg til å bli hegemonisk kritikk, særlig da det har å gjøre med islam og muslimers holdninger. Det må virke svært demotiverende for en ungdom som fortsatt ser håp og lys i tunnelen. Det virker som om Kiste prøver å si at den eneste måten å ikke bli en terrorist på er å akseptere vestlige verdier.

Mitt spørsmål er da, hvor mange flere vestlige verdier må vi som enten er født eller oppvokst i Vesten tilpasse oss med for å bli kvitt fremmedstempelet? Som antropolog virker Kiste å være veldig rettet mot den etnosentriske delen av faget. En forklaring på dette kommer lenger nede i teksten.

Jeg er heller ikke enig med Sania Ahmed om at muslimer i Norge bør be om unnskyldning for det som skjedde i Paris eller andre steder der det forekommer terror. Hvorfor skulle jeg det? Jeg verken kjente de skyldige, kjenner noen som har kjennskap til dem eller er enig med de som utførte terroren. Jeg bor ikke engang i samme land som dem som gjorde det. En ting er at jeg misliker slike handlinger, men at jeg skal bli stilt til et slags ansvar blir for dumt. Om vi skal bruke en slik logikk så forventer jeg at Marit Kiste og hennes likestilte tar et oppgjør med høyreekstreme grupper som utgjør en trussel mot innvandrere, islam og muslimer. Jeg forventer en kollektiv unnskyldning fra alle nordmenn mot det Breivik gjorde og forventer mer mistenkeliggjøring av miljøer/ eliter som føler det han gjorde var riktig.

Om vi i det hele tatt hadde blitt vitner til noe slikt er jeg sikker på at det hadde regnet med overskrifter i riksmediene og advokatfirmaene hadde hatt travle tider med å forsvare de stakkarene som hadde følt seg urettferdig behandlet. På en annen side, så lenge det skjer med muslimer så er det greit. De er hjelpeløse folk som ikke kan snakke for seg og som heller ikke svarer da de blir dullet med. Da er det helt greit å gå løs på religionen, uten hemning. Det virker som noen synes det er kult å være en bølle da de vet at premissene for religionskritikk alltid går i deres favør.

På en måte så forundrer ikke Kiste sin mentalitet meg så mye, selv om hun representerer akademian. Antropologiens tidlig fase har blitt kritisert for nettopp sin etnosentrisme og det å se på stammer og urfolk som kollektiver som var mer primitive enn de moderne europeerne. Selv om de fleste av dagens antropologer har tatt et oppgjør mot dette, henger deler av tankegangen igjen hos mange av nåtidens antropologer. Særlig med tanke på religion og islam, dessverre. At antropologien var mer rettet mot så-kalte primitive stammer og ikke religionen islam, kan sees i sammenheng med at muslimer aldri har fungert som direkte koloniserte folk, men til tider som allierte. Det Ottomanske imperiets fall var på mange måter et resultat av indre muslimske stridigheter og Vestens allianse med visse muslimske grupper. Det var da ikke like lønnsomt å se på muslimer som primitive. Man skal tross alt ikke glemme at antropologien i begynnelsen fungerte som et verktøy for den vestlige koloniseringen av Afrika og Asia.

Dagens situasjon i muslimske land kan derfor på mange måter oppfattes som et direkte resultat av vestens kolonisering og allianser, der noen grupper har blitt favorisert over andre. Likevel gir Kiste et inntrykk som så mange islamhatere før henne har gitt i det offentlige- At alt kaoset som skjer i muslimske land er selvpåført. Ikke nok med det, men religionen islam er den direkte årsaken til dette også. Snakk om å være kynisk! Den vestlige individualismen går stadig i glemmeboken da det kommer til saker som har å gjøre med islam eller muslimer. Da stiger igjen den etnosentriske tankegangen fram som en gang ble brukt for å beskrive alle ikke-vestlige folk som kollektive primitive stammer. Med andre ord, snakkes ikke om å ta et oppgjør med enkeltindivider, men det refereres til en hel religion.  

Både media og akademikere har en tendens til å undervurdere islams historiske rolle. Som antropologen Talal Asad har skrevet så er ”religion” i europeisk forstand sett på som noe som er begrenset i sin tilhørighet i samfunnet. Da ordet islamic state eller islamistisk sivilisasjon blir brukt nedtones nesten tusen års historie med muslimske sivilisasjoner til å gjelde samfunn som er autoritære  og fylt med vold. Asad mener også at det finnes grunn for å motsi slike tolkninger og forklarer blant annet at liberale folk i Vesten aldri ville finne på å hevde at Gush Emunim i Israel står for grunnverdiene i jødedommen eller at drap på abort-leger i USA utført av pro-life aktivister, representerer kjerneverdiene til Kristendommen. Eller at den autoritære Hindutva-bevelgelsen i India er representative for kjerneverdiene til den Hinduistiske religionen. Likevel forsetter media og liberale akademikere  som Marit Kiste gang på gang å definere autoritære regjeringer og ekstreme grupperinger  og tillegge det islams monoteistiske troslære.

Alt har likevel ikke vært negativt  og til tid og annen så får vi se noen glimt fra Norge også.  Sjef-antropologen Thomas Hylland-Eriksen har blant annet skrevet en meget god og selvkritisk tekst der han retter sitt blikk mot polariseringen  av muslimer og det svart-hvit bilde som så ofte blir avbildet i media. I denne forestillingen eksisterer det kun terrorister mot alle andre normale folk, hevder han. Jeg må si meg enig i mye av det han skriver. I tillegg mener jeg en slik tilnærming er med på å ramme de mest utsatte og sårbare i denne debatten. De fleste av disse tilhører muslimsk ungdom som fra før av strever med å finne sin identitet i en verden som virker å gå i mot dem fra alle kanter. I redsel for å bli angrepet, fryst ut eller kritisert åpent, tar mange unge muslimske kvinner av seg hijaben. I samme redsel kvier mange muslimske menn seg for å se ut som tradisjonelle muslimer.                           

På en annen side blir den norske majoritetsbefolkningen foret daglig med det som kan virke som næring til det allerede økte muslim-hatet man finner i dagens samfunn. Sosiale medier er et bevis på hvor mye hat som lever hos mange. Selv den liberale Venstre-tilhengeren, som før elsket å fremme det multikulturelle føler seg truet av muslimske verdier som igjen blir ansett som opposisjonelle til vestlige verdier. Kanskje om vi hadde fått oppleve en endring i holdningen mot muslimer og innvandrere hadde vi også fått en generelt større andel av positive bidragsytere i det norske samfunnet. Jeg har stor tro på at dersom færre føler seg fremmedgjort vil det også resultere i mindre fokus på identitet og spørsmål rundt tilhørighet i Vesten. I beste fall kan det føre til mindre oppslutning blant de som velger å gå mot mer ekstreme miljøer. Enten det gjelder kriminelle eller religiøse grupperinger.


  • Tor-André Kongelf

    Må si at dette var dessverre kun et demoniserende makkverk av en kronikk. Jeg vet liksom ikke hvordan jeg bedre kan beskrive det.

    Det er basert på overdrivelser og stråmannsargumentasjoner hvor man tillegger ikke bare en masse bisarre meninger og holdninger forøvrig, men hos storsamfunnet generelt.

    Når man svarer på et kronikken til Ahmed så var vel Kiste mest interessert i formidle korrekt informasjon. Det er vel det som er hovedpoeng, å ta vekk noe lys i tunnelen for stå for Ahmeds egen regning. Vi skal nå ned i dybden på temaer, og da forventes det at man legger føleri og håp om lys i tunnelen til side for diskusjonens skyld.

    Vestlige verdier for å bli kvitt fremmedsstempelet? Det får da være opp til hver enkelt. Men generelt sett så forventes det disse selvfølgelige tingene at man viser at man ønsker å integrere seg i samfunnet. At man aksepterer landets lover over religiøse lover, at man viser en hvis loyalitet til landets institusjoner, skikker og normer.

    Når det kommer til høyreekstreme grupper og ta ansvar fra de så finnes det omtrent ikke slike grupper i Norge. Breiviks Knights Templar gruppe er erklært en ikke-eksisterende gruppe. Når det kommer til enkelt individer så selvfølgelig så finnes det en del ustabile personer som har ett forkvaklet og syn på muslimer og vil disse vondt. Man kan heller ikke si at nordmenn på generelt grunnlag ikke har tatt noen avstand fra Breivik. Det var et rosetog arrangert umiddelbart som fylte hele hovedstaden for å vise avstand. Det ble etablert en masse organisasjoner og støttegrupper som får hundretalls millioner for å motarbeide høyreekstremisme i landet. Det er ei heller ingen elite eller organisasjoner som støtter Breiviks syn i offentligheten.

    Men vi har grupper i Norge som støtter synet til jihadistene. Som da umiddelbart bør bli registrert at sympati for dette er langt mer urovekkende enn sympati for høyreekstremisme.

    Så reagerer jeg på denne noe rasistiske holdningen der Rodrigo setter lavere forventninger til muslimer ved å si at de ikke kan snakke for seg. I sosiale medier er det horder av personer som viser å ha muslimsk bakgrunn som sier sine meninger. Så det er ikke noe problem at de ikke blir hørt. De muslimer som derimot ikke blir hørt er de liberale stemmene blandt muslimer som faktisk er enig med Kiste i denne saken. De blir straks utsatt for sosial utstøting om de uttrykker et syn som ikke er etter mål med den såkaldte «ummaen». Denne problemstillingen nevner ikke Rodrigo i det minste. Noe jeg finner skuffende.

    Så kommer det en regelrett løgn fra Rodrigo når han sier at dagens situasjon i midtøsten er en direkte vestlig kolonialisering. Dette er en type retorikk som selv de mest anti-vestlige kreftene har sluttet å bruke for lenge siden. Mye av situasjonen i midtøsten er et resultat av den sekteriske konflikten i den muslimske verden mellom ulike retninger i islam. Shia mot Sunni, Sunni mot Ahmadiyya. For å ikke snakk om konfliktene mellom Øst Asia og midtøsten. Situasjonen på Øst-Timor etc. Alle disse konfliktene har eksistert lenge før noen personer fra Europa eller USA satte sine føtter i midtøsten.

    Det er klart at mange av vestens intervensjoner i midtøsten har vært svært uheldige fordi man har ignorert den sekteriske konfliktene i mange av landene som allere lå latent der. Men å skulle på konflikter som er 1000 år gamle på USA som er knapt 300 år gammel land er og forblir regelrett absurd.

    Så kommer det nok en uærlighet fra Rodrigo når han sier at ingen liberale stemmer i vesten skylder på kristendommen for drap på abort leger. Dette er igjen ikke riktig. Det er svært mange som ser den åpenbare forbindelsen mellom kristen teologi og abort motstand. Mulig ikke Rodrigo ser denne selv. Videre begår Rodrigo en argumentasjonsfeil når han tror at siden det i følge han ikke er noe forbindelse mellom kristen, jødisk og hindustisk doktrine ( noe det faktisk er), og det vi ser på som dårlige handlinger, da kan det heller ikke være noen forbindelse mellom islamsk doktrine og mange av handlingene som blir begått av jihadister.

    Hvorvidt det er en slik kobling kommer ann på om det isolert sett er en kobling mellom handling og doktrine. Og noen ganger i er det nettopp dette, og i andre ganger ikke. Å trekke den feilaktige konklusjonen slik Rodrigo så ville han blitt ledd ut av samtlige filosofi klasser.

    Så setter Rodrigo muslimer som en hel gruppe og generaliserer disse som om at de blir fryst ut og at nærmest nordmenn kollektivt går rundt og gjør livet til muslimer i Norge vanskelig. Det er klart at det finnes eksempler på dette, men Rodrigo nevner heller ikke her at Norge er vel en av de beste stedene i verden man kan være muslim, med full reell religionsfrihet. Stedet man har en lang vei å gå er for minoriteter i muslimske trosamfunn som de homofile muslimene, ateistene, en del kvinner etc. Her har de liberale kreftene fullstendig sviktet i frykt for å bli møtt av den formen for kritikk som Rodrigo her kommer med, som forøvrig er helt malplassert.

    Selv frekventerer jeg sosiale medier alt for mye og dette gryende muslim hatet han sikter til ser jeg lite til. Jeg ser noe av det, men det er sjeldent heldigvis og når det forekommer så pleier jeg og andre å reagere på dette på stedet. Det vi derimot ser er en stor misnøye mot islam som et system av ideer. Jeg frykter her at Rodrigo maler sammen kritikk av religion, med hat mot muslimer. Som er 2 forskjellige ting, for å kunne rettferdiggjøre hans egen narrativ i denne saken. Hat mot muslimer er et problem når det forekommer, men dette er også ulovlig i henhold til rasismeparagrafen og å ytre vold mot muslimer er også straffbart i henhold til norsk lov. Dersom det er så mye hat i sosiale medier, så er det synd da at ingenting av dette blir (etter hva jeg vet) ikke anmeldt til politiet.

    Igjen. Jeg er enig i at alle former for forakt for grupper av mennesker om de er muslimer, jøder eller ateister etc er et problem vi må ta tak i, men en så viktig debatt må føres på korrekte og ikke overdimensjonerte premisser.

    Jeg opplevde denne kronikken som en del tankefeil, overdrivelser, direkte feilaktige påstander som strider med almenn kjennskap av historie og overdrivelse av offermentalitet.

    Det var rett og slett en solid enveis kjøring der man peker alle problemer og feil på andre uten å se innover.