Tilslørt niqabdebatt

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har nylig kommet med en dom som lovliggjør bøtelegging av niqab-kledde kvinner i Frankrike. Dette åpner veien for å forby niqab andre steder i Europa og gjør dette til et aktuelt tema også her i Norge. I den anledning hadde Confero invitert til debatt 07.10 om temaet med tittel: «Niqab – rett til å bære eller nødt til å la være». Det ble en interessant debatt med sterk engasjement fra salen, deriblant også jenter i niqab. I panelet satt Hege Storhaug (Human Rights Service), Lars Gule (HiOA), Sylo Taraku (LIM-nettverket) og Hannah Gitmark (Tankesmien Agenda).

 

IS-uniform

Sterkest reaksjon fra salen ble vist da Storhaug uttalte at niqaben er en IS-uniform og dermed kommer med en ideologi relatert til terrorgruppen. Dette vekket både overraskelse, sinne og latter fra enkelte i salen. Også Taraku og Gule, uttalte motstandere av plagget, mente at sammenligningen ikke var riktig og kritiserte Storhaug for å polarisere debatten ved å ytre dette.

Utenom dette var ikke avstanden mellom Storhaug, Taraku og Gule merkverdig stor.

Individets vs. samfunnets rett

Taraku kunne fortelle at de internt i gruppen har hatt en debatt om temaet og kommet frem til konklusjon om at den enkeltes rett til å bære niqab må vike for «hensyn til samfunnet».

«Hensyn til samfunnet» er essensielt. Alle har vi ansvar for å forvalte samfunnet vi lever i på best mulige måte. Men at dette går på bekostning av den enkeltes frihet til å kle seg slik man vil er ikke noe det forkjærlighet for i den vestlige verden. FNs menneskerettigheter slår fast at den enkeltes friheter prinsipielt kommer først. I motsetning finnes det andre tolkninger av dette andre steder i verden som setter samfunnets hensyn langt høyere. Den afrikanske union (AU), Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) og en samling øst-asiatiske land (Bangkok-erklæringen) har alle sitt respektive menneskerettighetscharter der samfunnets hensyn på mange måter innskrenker individets frihet.

Som argument for å tillate innskrenking i bruken av niqab mente Taraku at det vanskeliggjør mellom-menneskelig kommunikasjon samt er en utfordring relatert til personidentifisering.

Lars Gule var imot forbudet slik den ble formulert ettersom ordlyden henvendte seg kun til niqab og ikke til andre typer ansiktsdekking, f.eks. finlandshetter. Dette mente Gule var med på å stigmatisere muslimer. «Hva med andre typer maskeringer?», spurte Gule. «Skal man også regulere vinkelen på capsen, eller hvordan man bruker solbrillene sine?».

Konspirasjonsteorier

7282258116_1b12316b90_oSolbriller eller caps, Storhaug mente konsekvent at det kun er niqab som er utfordringen. Med henvisning til både hijab og niqab sa hun at «jo mer slør, jo mer frihet forsvinner i våre bakgater». Hun omtalte temaet som «vår tids største verdikamp». Blant annet mente hun at samfunnet må beskytte individer som ikke bærer niqab mot de som bærer, noe som vil medføre ytterlige ressurser. Hun luftet også påståtte utfordringer knyttet til helse, moral og sikkerhet, blant annet ved at det alltid er noen bakmenn som krever bruken av plagget. Slik stilte hun spørsmålstegn ved det faktum at de aller fleste som bruker niqab i Norge faktisk gjør det av fri vilje.

Storhaug fortalte om sine to år da hun var bosatt i Pakistan tidlig på 90-tallet. Sammenlignet med datiden er det et større bruk av både hijab og niqab i landet. Dette føyer seg inn i en global trend som er synlig flere steder i verden. Istedenfor å kontekstualisere landets politiske utfordringer med geo-politisk og intern vanstyre rettet hun fingeren mot islam. Jo, islam er grunnen til at Pakistan er slik den er i dag konstaterte hun.

Det holistiske bildet er viktig å se på når man diskuterer ethvert bildet. Man da må dette bildet også være rotfestet i en solid ramme med grunnfestet forskning. Ved å gi islam skylden kan hun takke skjebnen for at hun ikke ble født i middelalderens Europa da den islamske verden var ledende i samtlige vitenskaper. Dersom islam virkelig har skylden burde vi observert en gjennomgående kreftsyk og ondskapsfull islamsk rød trå gjennom hele islamsk 1400-årige historie. Noe slikt finnes ikke.

Etterlyser forskning

Hannah Gitmark etterlyste noe veldig essensielt relatert til tema. Forskning. Hun understrekte hvor viktig det er med et kunnskapsløft om hvorfor kvinner bærer plagget. Hvordan finner de veien til plagget, hva motiverer dem o.l.

Om slikt forskning ikke finnes fra før er det absolutt på tide at man setter seg inn i hvorfor enkelte går til den skritt at de ikler seg niqaben. Med slik informasjon vil man enkelt kunne oppklare flere misforståelser.

At niqaben gjør det vanskelig å identifisere folk er en problemstilling som løftes ofte. Men er dette faktisk en problemstilling? Det må konstateres at det ligger i reglen om niqab at man kan løfte ansiktsløret dersom man må identifisere seg f.eks. i passkontroll, trafikkontroll o.l.

At man knytter plagget til en bestemt ideologi slik Storhaug gjorde, er også lite konstruktivt. I Pakistan, så Storhaug påstod hun kjenner godt, er det et bredt spekter av kvinner med ulik religiøs forankring, alt fra sufier til salafier, som bærer plagget.

Det ble forsøkt å gi en niqab-kledd kvinne plass i panelet slik at hun kunne delta i ordskifte på lik linje med de andre panelistene. Dette satte Lars Gule stopper for. Han ville ikke kommunisere med noen i niqab. Det er på høy tid at niqab-kledde kvinner selv snakker ut om hvorfor de bærer plagget. Ikke minst er det viktig at de blir hørt.